Reisebrev fra H1 og D1 – ranking edition

19/10/2018

Rankingbrev fra D1

Endelig klart for første seriøse turnering for det nyopprykkede D1. I motsetning til reiseglade H1 valgte vi å fly direkte til Tromsø. Vi er nok ikke like glade i roadtrip som dem (i skrivende stund ble vi hardt rammet av karma for å disse H1: Innstilt fly til Trondheim gjorde at vi måtte innom Oslo og var framme kl. 22 i stedet for kl. 16.) Vi møttes på kvelden for å spise nordnorske spesialiteter – sushi og nudler. For å bygge opp karbohydrat-lageret til morgendagen bestilte alle de smarte dessert. Så var vi klare for å gi jernet og vinne masse kamper dagen etterpå.

Klokka 9 blåstes første kampen i gang. Vi møtte BK Tromsø som er seriefavoritter i år. Det er ikke noe nevneverdig å si om første sett, det tapte vi ganske greit. Etter peptalk i pausen mellom settene gikk vi på banen med litt mer selvtillit og gjorde en mye bedre jobb i andre sett. Til slutt sto stillingen 25-20 til Tromsø. Det gjorde at vi var laget som fikk nest mest poeng mot Tromsø etter Skjetten. Det tar vi med oss videre.

Humøret var på dette tidspunktet ganske bra – tapet mot Tromsø var forventet. Vi spiste solid lunsj og fylte på med carbs, noe vi har vært svært flinke til hele helgen. Restitusjonen kan ingen ta oss på. Slik gjorde vi oss klare for neste kamp i gruppespillet, denne mot TSI. En kamp vi burde ha gode sjanser til å vinne. Vi er like gode i mottak som vi er dårlige i serv og taper første sett på å serve ut av banen. Det blir ikke så veldig mye bedre i andre sett og vi taper det også 25-23. På dette tidspunktet er ikke stemninga så god lengre…

Vi får beskjed om at NVBF har funnet på nye rettferdige, geniale regler: Alle 2. divisjonslag som stiller i 1. divisjonsrankingen må tape alle sett 25-0. Dette gjør at vi møter et meget irritert Finnsneslag i neste kamp som egentlig var kvalifisert for kvartfinale. Vi knuste dem selvfølgelig 25-0 begge sett med helt syke serverekker! Neida. Vi tapte 2-1, men vant på papiret. Første sett gidder vi ikke å skrive om, der ble vi feid av banen. I andre sett spilte vi mye bedre og vant greit. Tredje sett var spennende. Vi var førstemann til 8, men hadde ingen stor ledelse. Finnsnes trakk det lengste strået og vant til slutt.

Endelig var denne ganske skuffende dagen over og det var klart for taco hos Mariell. Vi var gode på taco, men det som var enda mer spennende var den japanske doen til familien Ryssdal. Her var det mange kule funksjoner å prøve ut: Lilla lys under doen som man kunne skifte farge på, automatisk åpning av setet, varme i setet, rumpeskyll og lufttørking. Dette passet bra for støle 1-divisjonsjenter (og trenere). Vi trøstet oss med at i morgen skulle vi ha revansj.

Kampen om 9. plassen og hele fire rankingpoeng sto for tur, der vi skulle spille mot TIF-Viking. Vi lot dem ta første settet for å komme sterkere tilbake i andre sett og vinne det. Vi hadde problemer med å drepe ballen så kampen var preget av lange ballvekslinger. Mottakstreningene de siste ukene ser vi tydelige resultater på, men vi må definitivt fokusere mer på angrep framover. Det ble en thriller i tredje sett. Vi hadde match-ball og vant faktisk denne, men så ombestemte dommeren seg etter litt kjeft fra TIF-Viking. Plutselig hadde TIF-Viking matchball og slo denne inn. Så da ble det en god 10. plass på oss.

For å oppsummere, det vi er gode på er:

⦁ Mottak
⦁ Heie på H1
⦁ Spise nok mat
⦁ Organisere reise

Det vi kan bli bedre på er:
⦁ Serv
⦁ Angrep
⦁ Vinne kamper


H1’s rankinghistorie

Som student i Trondheim og medlem av NTNUI Volleyball er det fleire ting ein heilt automatisk blir glad i. Lange og dyre reiser (sidan det er så sosialt og kjekt), volleyball (kven likar vel ikkje det?) og kjeledresser frå Felleskjøpet. Ut av det blå bestilte reiseansvarleg råbillege flybillettar til Tromsø frå Trondheim, noko som ikkje vart spesielt godt tatt imot av gruppa. Vi bestemte oss derfor veka før avreise å avbestille samtlege billetter fra Værnes, og fant (oppskriftsmessig) den beste ruta til Tromsø frå Trondheim via Gardermoen. Det betydde for dei fleste ein liten kjøretur til sørlige trakter før vi vendte nasa nordover.

Det er flott oppe i nord. Mange på laget hadde store forhåpninger om å få sett litt skikkelig nordlys, og det ryktes at Arjan hadde tenkt seg på isbjørnsafari i dei seine nattestimer. Korleis det gjekk får vi nok aldri svar på. I helga var det dog berre ein ting i fokus, og det var å spele volleyball. Helst litt god volleyball. Innlosjert i to svære leiligheter vi fant på det store nettet, kickstarta vi helga med god norsk tradisjonskost i form av en solid fredagstaco. Laurdagen starta som laurdagar flest. Magnus diska opp med ein solid graut av type havre, Kjartan står i boxeren og knepper skjorta føre speilet – og kaffetraktaren går på nominell effekt. Ein liten frokost og tre kaffekopper seinare tusler vi ut døra i retning Tromsøhallen.

Det skal seiast at rankingturneringar i norsk 1. divisjon er kjent for å være brutale. Redningssentralane i Noregs langstrakte land setter av denne helga i kalenderen, og gjer klar samtlige ambulanser og redningshelikopter til snarlig utrykning. Med dette i minnet noterte vi oss at pulja vår berre var beståande av tre lag, noko som betydde ein heil kamp mindre på laurdagen. I pulja vår hadde vi Bergkameratane og våre studentkollegaer fra Tromsø, TSI. Puljeseieren gjekk til oss med best mogleg settforskjell etter to gode kamper. Dette førte oss rett til kvartfinalen samme kveld, der vi møtte Farsund anført av evigunge Tom Harald Mossmann. Dette er eit kjent navn for mange, då han var ein av landets mest hardtslåande og spenstige volleyballspelarar når han var på topp for nokre år sidan. Vi vant kvartfinala komfortabelt igjen etter ein god kamp av begge lag, som gjorde oss klare til klubbens sjuande strake semifinale, denne gangen mot Spirit Lørenskog. Helgas store vekkar vart derimot ikkje gjort av oss, men av eit ungt Vikinglag som spelte helgas viktigaste kamp (for oss) og sendte seriefavoritter OSI ut av turneringa med halen mellom beina. Dette betydde at OSI som alltid kjemper i toppen rauk ut tidleg, som ga oss ein enorm moglegheit til å plukke med oss viktige rankingpoeng og skape ei lita luke i kampen om serietittelen.

Lørdagskvelden vart vidare brukt på god mat frå Stranda (les: diverse eksotiske varianter av frossenpizza) og å sjå at det ikkje berre er i Tromsø det blir spelt god volleyball. Sigurd som er tilbake frå eit langt skadeavbrekk og på utlån denne sesongen – viser seg som seriens beste diagonalspelar i Koll, og banker inn godt over tretti poeng i ein meget velspelt femsetter mot TIF Viking, der Koll sensasjonelt slår fjorårets serie-, cup- og nordisk mester. Bergensere speler dog god volleyball, meir om dette seinare.

Søndagen starta på lik linje med dagen før. Med havregrynsgraut og kaffe på tanken var det Spirit Lørenskog som stod på andre sida av nettet. Spirit har lenge vært eit lag som har kjempa i toppen av 1. divisjon, og vant seinast for eit par år sidan. Før årets sesong må dei tydeligvis ha vært lei av fjorårets fire strake tap mot kjepphøge studenter i grønn kjeledress, sidan det var eit nytt mannskap på andre sidan av nettet. Nye kjente fjes på laget var ruttisen Henning Kjemperud, eksNTNUIer Timothy Jøraholmen (fortsatt grønn og gul i hjartet) og kjempen Lars Holing. Tre gode volleyballspelarar med nylig erfaring fra eliteserien. Det er første gangen i turneringa vi kjente på presset då vi hadde settball imot oss i andresettet, men rodde det heile i land etter god serving og solid blokking. Ingen stor kamp av hverken oss eller Spirit, men for oss var siger det viktigaste og vi var klare for finale mot Viking som slo rival Førde i den andre semifinala.

Vi rykka jo som kjent ned fra eliteserien før årets sesong. Med store målsetninger om å vinne serien og opprykk var det ingenting som egentlig var godt nok med unntak av seier. Finalen mot Viking vant vi greit i to strake sett, der begge lag stort sett speler bra volleyball. Med full pott i første rankingturnering kan vi jevnt over seie oss fornøgde med helga, der stort sett alt levde opp til forventningane. Med unntak av ekstremt få isbjørnar da. Det var litt dumt. Vi hoppa på flyet seint søndags kveld, og landa på gardermoen tidlig natt til mandag. Eit par pingler hadde bestilt plass på første fly til Trondheim mandags morgen, mens dei virkelig tøffe satte seg i bilen og kjørte parademarsj opp gjennom Østerdalen. Bilane kom trygt heim til Trøndelag, der byen var i full ekstase etter nok ei vellykka helg for NTNUI Volleyball.