(REISEBREV) – H1 i Tromsø

10/02/2020

Hva er dette? Et reisebrev fra H1 som ikke er på nynorsk? Vegard hadde nemlig ikke fått nok av
verken Bergen eller Førde etter to turer med sitt eget lag, så når muligheten for enda en tur til det
våte Vestlandet bydde seg grep han muligheten. Det gir oss mindre erfarne reisebrev skribenter,
reisebrev-juniorer om du vil, muligheten til å slå seg løs. Av disse var det en østfolding med skrivekløe
som meldte seg. Og nei, vi har ikke godtatt navnet Viken helt enda. Så nå kan alle de som foretrekker
bokmål puste lettet ut. Du kommer ikke til å ha bruk for nynorsk ordboka for å slå opp merkverdige
ord som «hjå» og «vitjing».

Denne gang gikk turen til det såkalte Nordens paris, Tromsø. Hvor dette navnet kommer fra aner jeg
ikke. Det er hvert fall ikke fra utseende. For jeg har besøkt begge byene, og kan påpeke at de ligner
overhodet ikke. Det er også en vesentlig temperaturforskjell. Formålet med turen var ganske enkelt å
sanke poeng. Etter siste trening før avreise hadde vi meldt at dobbel seier var en god mulighet, og
hadde alle intensjoner om å opprettholde dette.

Problemene hadde begynt allerede noen uker før avreise. Vi har fått nye spillere på laget etter at
flybillettene nordover ble bestilt, og når flere billetter skulle anskaffes viste det seg at flyet nordover
var fult, og at det ikke var en eneste ungdomsbillett å oppdrive sørover på søndag. Dette løste seg
ved et småfrekt navnebytte av flybilletter, og at reiseansvarlig kjøpte nye billetter til seg selv og
reiste tidligere på dagen enn resten og ble igjen en natt ekstra i Tromsø.

Avreisen fra Trondheim gikk smertefritt, men når resten ankom byen viste det seg at BK Tromsø kun
hadde bestilt hotellrom til oss fra lørdag til søndag. Heldigvis løste også dette seg greit, og varm
sengeplass til alle mann ble ordnet. Reiseansvarlig kunne da puste lettet ut over at ingen måtte finne
frem spaden og grave seg en snøhule i en av Tromsøs mange snøfonner.

Kampstart på lørdagen var ikke før 18.00, så tidsfordriv før kamp måtte oppsøkes. En gjeng bestemte
seg for å ta fjellheisen opp til fjellstua og nyte utsikten. Dette skapte diskusjon over hva som er
akseptabel gangavstand. Noen mente at 38 minutters gange bort til gondolheisen var barnemat,
mens andre påstod at ordet «bare» aldri hørte sammen med 38 minutter. Hos Vegard, som en ekte
sunnmøring, satt som vanlig de sarkastiske kommentarene løst. Ifølge han er 38 minutter det man
bør forvente å bruke på å hente posten sin på Vestlandet. Selv må jeg si meg enig i at en slik gåtur
burde man absolutt klare. Mange av oss påstår jo tross alt at vi er toppidrettsutøvere.

16.45 satt vi i garderoben i Gyllenborghallen, klare for å sende nordlendingene gråtene hjem. Coach
Skogen kom med både taktikk og en aldri så liten pep talk. Vi var klare for å vise at nederst på
tabellen ikke er der vi hører hjemme, og hadde planer om å ha det gøy i samme slengen. Etter en litt
stresset start på første sett ble vi fort liggende under, men vi klarte å roe nervene litt og hentet
nesten inn settet. Nå var maskineriet i gang og vi spiller to solide sett som begge ender i seier uten alt
for store problemer. I fjerde sett blir vi igjen hengende etter på poengtavla, og befinner oss fort i
situasjonen der vi ligger under 10 – 17. Noen av oss var nære å gi opp settet allerede, men vi fant
nytt mot og vinnervilje, og satte i gang en ordentlig snuoperasjon. Nordlendingene er fortsatt ikke
helt sikre på hva som skjedde mens ball etter ball ble banket inn fra de grønnkledde. Kampen endte
med 3-1 seier, og 3 sårt etterlengtede poeng til oss. Hurra!

Ikke mer enn 15 timer senere befant vi oss igjen i Gyllenborghallen. Nå skulle vi vise at gårsdagens
seier ikke var noe engangstilfelle. Selvsikre fra gårsdagens seier startet vi kampen med å vinne første
sett. BK Tromsø var selvfølgelig lystne på revansj, og etter fire jevne sett befant vi oss i sesongens
andre tiebreak. Forrige gang vi måtte spille et femte sett vant vi uten store problemer. Denne gangen
hadde vi den samme planen og vi tok en tidlig ledelse som aldri ble hentet inn igjen. Enda en seier, og
2 nye poeng til oss! Nesten like mye hurra!

Etter kampen ble følgende overhørt fra en av de innfødte supporterne: «Hvordan tapte de igjen? De
ligger jo på sisteplass!». Med det tenker jeg vi har bevist at sisteplass ikke er der vi hører hjemme!
Tabellen ser nå lysere ut enn den har gjort på lenge for vår del, selv om vi fremdeles ligger sist. Det
gjenstår fremdeles 15 poeng å spille om, og nærmere å beholde plassen vår i 1.divisjon har vi vel
knapt vært siden sesongstart.

Stor takk til Lasse og Mina, som har stilt med overnatting, heiagjeng, og NTNUI flagg både lørdag og
søndag.

Snutene vender nå tilbake til en treningsuke på gode gamle Dragvoll etter en vel gjennomført helg i
nord. Allerede neste uke skal vi ut i manesjen igjen mot Vestli og Sotra, denne gangen på
hjemmebane. Det ryktes at det vil bli mulig å skimte en eks-NTNUIer som ikke klarte å gi slipp på
grønnfargen blant Vestli på lørdag. Håper mange kan stille opp, og skape god stemning mens vi
sanker flere poeng!

Hu og hei!


Fredrik Opdal
10.februar 2020