RESIEBREV – Stang ut for D1 i hovedstaden

06/11/2018

Stang ut for D1 i hovedstaden

(02.11-04.11)

En noe regnfull fredags formiddag sto 9 av 14 reiseklare NTNUI’ere på SIXT Trondheim for å starte reisen østover. Vi måtte kjøre i to puljer, da noen av spillerne var nødt til å bli ferdig på jobb først. Med roadtriplistene klargjort og bagene pakket satte vi kursen mot Oslo. Det var god stemning og allsang i bilene, ruten var nøye planlagt, vi skulle kjøre E6 straka vegen for å ikke møte på militærkolonner. Reisen nedover gikk smertefritt og alle var innlosjert i sine respektive hjem for helgen rundt kl 23.30.

Lørdag var det klart for kamp! Siden kampen ikke startet før kl. 17 hadde vi god tid. Noen tok turen innom Oslo sentrum for litt sightseeing, noen prøvde å få unnagjort litt skolearbeid, mens andre slappet av og lagde mat. En ivrig, men noe nervøs gjeng møttes i Domus Athletica kl. 15.30 på lørdag. Dette var vår andre bortekamp, men kunne dette være dagen vi tok vår første seier? På tribunen satt både familie og venner som hadde møtt opp for å heie på jentene i grønt og gult.

Klare til kamp og med peptalken unnagjort stilte vi oss nøye opp på linje for å innta banen. Vi hadde fått øvd oss på dette i Tromsø, mot BKT, så vi visste nå hvordan det skulle gjøres. Men noe skurret… Det tok da voldsomt lang tid før dommerne blåste oss inn på banen. Skulle ikke lagene presenteres? Etter en del spørrende blikk mot sekretariatet ble det fastslått. Dette var ingen elitekamp, så det ble derfor ingen intro i dag. Skuffet og forvirret samlet vi oss og ventet i spenning på å få starte kampen.
1. og 2. settet ble noe skuffende. Vi spiller tidvis bra, men holder ikke helt inn, og taper derfor begge de første settene. 3. settet starter og håpet om å ta vår første seier er ikke dødt. Vi kjempet hardt og en kunne se at alle på banen hadde full tenning. Det ble voldsomt jevnt, og til tross for hard kjemping ble også dette settet tapt. Og dermed var det bare å gratulere OSI med 3-0 seier og en godt spilt kamp.

Frustrerte, skuffede og sultne dro vi derfor fra hallen og hjem til Ingrid, der esker med rykende fersk Dominos pizza ventet oss. Mange gode spørsmål dukker opp under middagens samtale, blant annet: «Hva er egentlig en oliven? Frukt eller grønnsak?». Etter en god preken fra lagets ivrigste sosiale-medier-følger og fysioterapeut, pappa Flåte, var smilet på plass igjen og morgendagens mål var klart. Vi var nødt til å starte med tenningen vi avsluttet 3. settet med. Slik kunne vi vinne.

Søndagen var det bare å komme seg opp da klokken ringte kl 08. Selv om noen hadde valgt å stå opp enda tidligere, grunnet surring med hentetidspunkter. Etter at frokosten var inntatt, bagene pakket og bilen fylt opp med spillere var Skjettenhallen neste destinasjon. Etter en god oppvarming var vi klare for kamp mot Skjetten. Heller ikke i dag ble det noe representering av lag og spillere, fikk Ivar konstatert fra sekretariatet. Vi starter settet med god tenning. Kanskje er dette dagen vi har ventet på og trent så hardt mot. Trykket er bra og vi jobber godt i alle faser av spillet. Settet starter med en ledelse til oss, etter en god serverekke fra opplegger Gina. Men så får vi en smak av vår egen medisin, og Skjetten tar igjen ledelsen etter en god serverekke. Settet er lenge jevnt, men frustrasjonen brer seg når vi ikke får poeng for det gode spillet vårt. For vi gjør veldig mye riktig, men alikevel sliter vi med å ta poengene. Historien gjentar seg i sett 2 og 3. Vi starter bra, med god tenning, spiller jevnt i starten, men blir så dratt fra. Kampen ender med 3-0 i Skjettens favør, til tross for god coaching og en tribune full av venner og familie som heier på oss.


Etter en kjapp dusj og avskjed med venner og familie, satt vi oss på nytt inn i bilene. Destinasjonen var Trondheim, og mye av turen ble brukt til å finne ut hvordan vi skal bli bedre fremover. I tillegg til dette ble det mye allsang, stopp for Espaboller og dessverre militærkolonnekjøring for noen av oss den siste timen inn til byen. Vi fikk også konstatert i løpet av bilturen at oliven er en steinfrukt. Så da var den bekymringen ute av verden.

Til slutt vil vi takke alle som kom og heiet på oss i helgen, dette setter vi utrolig stor pris på. Det ble kanskje stang ut på banen, men vi hadde både det største og absolutt beste publikumet!
«I en fei, HU OG HEI»!


Kommentarer

  1. Marianne Berg - 06/11/2018 på 18:00

    Det var supert å få se dere i aksjon. Det var så små marginer som vippet poengene i feil retning. Gleder meg til å heie igjen 24.november.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.