Trenerbrev

Foto: NTNUI/Nils Dittrich
30/04/2020

Visste du at alle lagene våre trenes av frivillige? Frivillige med en volleyballglede så sterk at den kan bære et helt lag. Som har oppdaget at det å bli trener fører med seg dobbelt så mange volleyballtreninger, minner og venner. Vi har fått noen av våre trenere til å fortelle om jobben. Og er du interessert selv? Send en mail til volleyball-nestleder@ntnui.no.

Olav Jevne – trener for H3A

Jeg har vært trener siden 2016, og aldri angret. Det er alltid som en drøm å være trener. (Mareritt er også en form for drøm, ja?) Overraskelser, oppturer, baggerkriger, skuffelser, fine folk, flinke folk, frustrasjon, selvutvikling, progresjon og samhold. Alle begreper som, på ett eller annet tidspunkt, har vært gjeldende for meg, trenerteamet, og laget. Og er det ikke slike ting som gjør livet verdt å leve? Du trenger mørket for å sette pris på lyset, og du trenger motgang i livet for å kjenne på gleden ved de gode stundene – og å være trener gir et godt tilskudd av gode stunder. Du kan sette det på CV-en, og søte jenter eller moren din ser heller ikke noe negativt i at du er trener. Kanskje du til og med gjør faren din stolt.

Denne sesongen, dog noe handicappet, har i alt vært en særs positiv opplevelse. Veldig mange kjekke gutter, som stort sett har gjort som de har fått beskjed om, har oppnådd dugelige resultater. Med en god blanding «veteraner» og nytt blod, har laget vært interessant å utvikle. Så bra har det gått, at fire av gutta ble oppgradert til andredivisjonsspillere i løpet av sesongen. Og det er vel langt innafor at trenerteamet tar all ære for dette, ja?

Bli trener. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg drev med det første halvåret. (Og det er vel fortsatt hovedsakelig slik..?) Det er kanskje litt ekstra jobb, men det gir deg mye mer enn det tar. Og ikke minst, du får gleden av mindre dugnad.

Peace and love,
Coach Olav

Nadia Huse Skauge – trener for D-bredde 1 og H2B

Det var en januardag i 2019 at en lagvenninne av meg stod uten assistenttrener for H2C. Da hun spurte meg om jeg kunne tenke meg å være trener sammen med henne var jeg egentlig ikke i tvil, og fra første trening var jeg egentlig frelst. Selv om jeg ikke hadde noe særlig trenererfaring eller mye volleyballkunnskap tok gutta meg godt imot, og jeg fikk være med dem på mange oppturer og nedturer resten av den sesongen. Jeg lærte mye det halvåret av hovedtreneren, men også av spillerne, og dette er lærdom som har gjort meg til en bedre volleyballspiller, så vel som trener.

I år har jeg vært trener for to lag; hovedtrener for D-bredde 1 og assistenttrener for H2B. Til sammen har disse lagene fire økter i uka så det går selvfølgelig med litt tid i vervet som trener. De fleste lag kompenserer for dette med redusert dugnad, så om ikke gleden av å lære bort dine kunnskaper til andre er nok motivasjon, så er kanskje den reduserte dugnadsmengden det. I tillegg kommer klubben med andre goder som trenergenser, redusert treningsavgift og gratis treningsleir, noe som kan komme godt med på et litt trangt studentbudsjett.

For meg har også gleden av andres mestringsfølelse, muligheten til å lære av andre, flinkere trenere enn meg, og det å bli bedre kjent med flere i klubben vært noe som har gjort det ekstra «verdt det» å være trener. Jeg har nå spilt for NTNUI volleyball i nesten 4 år og jeg tror nok at de to siste sesongene har vært de beste, mye på grunn av vervet mitt som trener. Selv om det har vært lange dager og mange reiser, gleder og skuffelser, seier og tap, så har jeg aldri angret på at jeg ble trener. Det har beriket min hverdag og gitt meg mer å glede meg til. Så min konklusjon er: Bli trener!

Håper å se deg i trenergruppa til NTNUI Volleyball til høsten.

Elias Bogen – trener for D1

Jeg heter Elias og har vært trener i klubben i 2 år, for D1 i år og D2A i fjor. Jeg gikk ut fra TVN i 2017 og har spilt på H-elite/H1 siste tre årene. Skal dele noen av mine erfaringer med å være trener i klubben. 

Starter med hvorfor jeg ble trener selv. Første året mitt i NTNUI var jeg ikke trener, men var mye i hallen som spiller selv. Da så jeg hvor mange engasjerte spillere som møter på trening og gir alt og virkelig vil spille volleyball. Felles for alle var en stor vilje til å lære og bli bedre. Med erfaring fra høyere divisjoner følte jeg at jeg hadde mye å bidra med og ble derfor med som trener. Var veldig spent på hvordan det skulle bli, spesielt på det første uttaket, men det gikk veldig bra og har ikke angret siden.

Man får ikke lønn for å være trener i NTNUI men man får et par andre goder. Rabatt på treningsleir, treningsavgift og trenergenser, fritak fra verv i eget lag og så er det selvfølgelig fint å ha på CV-en. I tillegg er det vanlig at laget dekker utgifter knyttet til bortekamper slik at det ikke blir en ekstra utgift. 

Det beste med å være trener er likevel ikke disse godene. Det er nemlig det å bidra til spillerne sin utvikling. Både personlig som volleyballspillere, men også som lag. I tillegg er det veldig sosialt. Har også vært heldig å stort sett hatt en veldig god stemning på lagene jeg har trent. Det har ført til at jeg ofte går fra trening med smil om munnen og mer energi enn når jeg kom. Ved å være trener blir man kjent med flere og får en enda tettere tilknytning til klubben. 

En annen ting som jeg synes har vært veldig gøy i år som trener er det å se spillere på D1 være trenere selv og lære videre. Noe som gjør at de igjen hjelper til med å trene opp spillere i andre lag. Det er veldig mange som vil være med i NTNUI volleyball og veldig mange som er ferske. Derfor trenger klubben mange trenere for å opprettholde aktiviteten.

Det å være trener tar mye tid og krever litt planlegging, men min erfaring er at jo mer man legger inn i det, jo gøyere blir det og det gir mer tilbake. For de som vurderer å være trener neste år vil jeg absolutt anbefale det. Der er en erfaring som absolutt er verdt tiden det tar. Og for de som ikke føler at de har nok kunnskap så er det viktigste å ha motivasjon til å lære. Er du virkelig interessert har du mye mer å bidra med enn en som ikke er interessert, men kan mer enn deg.

Samuel Dyga – trener for H2B

Jeg har nå vært trener i NTNUI Volleyball i fem år, og må si at jeg synes det å være trener i denne klubben er noe jeg gleder meg til like mye som å trene selv, om ikke mer. Det er veldig gøy å jobbe med en gruppe utover den du spiller med til daglig, og man blir veldig stolt av spillerne som legger inn en god innsats. Det er en veldig god følelse å se en spiller som plutselig forstår litt mer av spillet, eller å se spillere som blir bedre og bedre over tid. Enten du er trener for et lag på egenhånd eller med en partner, så er du aldri virkelig alene i oppgaven. Spillerne vil støtte deg og resten av trenerne vil stille opp hvis du trenger hjelp.

Hovedgrunnen til at jeg er trener er for å få en bedre volleyballforståelse, slik at jeg kan bli en bedre spiller selv. Du lærer veldig mye av å stå på sidelinja og får ett helt annet perspektiv. Du må tenke volleyball på en helt annen måte, istedenfor å bare følge instinktene dine på banen. Du må vite hva du gjør, og hvorfor du gjør det, for dette er ting spillerne vil spørre deg om. Så lenge du stiller forberedt vil ikke dette være no problem, og jo mer du lærer bort, desto mer lærer du også selv. Det er selvfølgelig flere grunner til å være trener. Blant annet så blir du kjent med flere mennesker, på forskjellige lag, du får tilbringe flere timer i hallen, du kan kanskje til og med spille litt mer volleyball selv.

Jeg håper å se noen nye ansikter i trenerstaben for sesongen 20/21! Dette er en veldig givende oppgave, og den er ekstremt viktig for klubben. Vi er en hyggelig gjeng med mennesker som elsker volleyball, og dersom du er glad i volleyball, sosial og ønsker å bidra i volleyballmiljøet litt ekstra så er det et godt startpunkt for å bli trener. Det var mitt startpunkt, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med valget om å bli trener.

Anette Hornnæs – trener for D2A

Jeg var trener for D2A sesongen 2019/2020, og jeg vil virkelig anbefale å være trener. Det er en sosial og givende opplevelse. Jeg hadde ikke vært trener for et lag før dette, men syntes det var fint å være med på kamper og treninger, og å følge spilleres utvikling gjennom sesongen. Ikke bare er det en mulighet for å lære bort, men man lærer volleyball selv også. Det er god trening for spillforståelse i tillegg til teknikk og taktikk.

Å være trener gir deg en mulighet for å delta mer i volleyballgruppa. Du kan delta på sosiale sammenkomster og har en unnskyldning for å være så mye i hallen som du ønsker. Jeg har hatt en flott sesong, og håper at dere griper muligheten til å oppleve det samme!

Marthe Bugge Eriksen – trener for D3D

Hu og hei! Denne sesongen har jeg vært så heldig at jeg fikk være trener for den beste gjengen i volleyballgruppa i NTNUI! Jeg fikk lov til å ha ansvaret, sammen med den kuleste trenermakkeren: Jørgen, for damelaget NTNUI 8. Jeg valgte å være trener denne sesongen fordi jeg ønsket å utvikle meg som trener, og for å bli kjent med enda flere i volleyballgruppa. Syntes det var veldig gøy å få prøve meg som trener, selv om jeg ikke hadde spilt volleyball mer enn et år, men med god hjelp fra andre trenere i klubben, fra Jørgen og ikke minst laget jeg var trener for, var det jo bare kjempe gøy å være trener! Noen fordeler med å være trener i volleyballgruppa er jo blant annet det at du ser masse nye folk, du kan alltid spørre andre trenere om hjelp eller bare noen som spiller volleyball om de kan hjelpe deg. Du kan alltid se på andre økter for inspirasjon eller bare slå av en prat med noen andre trenere for å få ideer til det du kan gjøre! Når du er trener får du jo også tilbud om å ta trenerkurs, så det anbefales!

Personlig synes jeg alle burde prøve å være trener en gang eller ti, både for å utvikle deg selv og egne ferdigheter, og for å bli kjent med en større del av volleyballgruppa. En liten fordel er jo at du betaler mindre for å trene mer volleyball! Er du usikker på hva du skal bruke fritiden din på neste år? Da burde du vurdere å bli trener! Jeg meldte meg bare som trener til styret med ønske om hvilket nivå og kjønn jeg ville være trener for, og vipps fikk jeg beskjed om at jeg kunne få være trener for D3D med Jørgen. Det har åpnet dører for vennskap jeg tror vil vare livet ut, fantastiske minner både på og av volleyballbanen, jeg har fått mye mer selvtillit i trenerrollen, og jeg har innsett at jeg faktisk kan bidra – selv uten så mye erfaring fra volleyballen! Håper du vurderer å bli trener, for det kan jo vise seg å bli et av de beste årene i livet ditt, og gi deg noen av de beste vennene du noen gang vil ha! Buggs out!

Sindre Lande – trener for D3B

Hei fremtidige trenere! Sindre her, trener for D3B og spiller på H2C. Det stemmer du får lov til å delta på TO lag når du velger å være trener. Mer volleyball, flere folk og enda mer moro. Som om ikke det var nok fordeler med å være trener, vil også volleyballåret bli lettere økonomisk da trenere kompenseres med lavere satser på treningsavgift og andre utgifter.

I tillegg til alt dette vil du også vokse som volleyballspiller. Det første en erfarer når man trener et lag, er hvor mye feil man gjør selv. Og det er kanskje det som har vært artigst for meg som trener, du gir andre et tilbud å gå til, mens du blir bedre selv. Det er det jeg ville beskrevet som en vinn/vinn situasjon. Det er også en gylden mulighet for å drive klubben videre, da den driftes på frivillighet og trenger at vi som har vært med en stund stiller opp for de nye og for andre i klubben.

Jeg var selv skeptisk til å ta på meg trenerverv ved semesterstart, men det viste seg å bare være tull og tøys. Hvis du trenger hjelp til treningsopplegg, ikke rekker treningen eller har andre problemer har du hele klubben i ryggen og hjelpen er aldri langt unna. Og dermed er dette en ypperlig anledning til å få trenererfaring på en trygg måte.

Så hvis du er usikker, hopp inn i det. Det er verdt det!

2-3 Drag!!!(—Queeeeeeeeeennzz)

 

Bilde øverst: NTNUI/Nils Dittrich